Vi kan godt kysse

Vi kan godt kysse er historien om da Frank møtte Erle og Erle møtte Frank. En romantisk komedie fra et kollektiv i St. Olavsgate i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet. 

Han er så patetisk som bare en sentimental nydumpa mann kan være. Hun like optimistisk som en arbeidsnarkoman reklamedame med hang til barbesøk. Han skal oppdage kvinner og prøve å komme seg på sporet igjen. Hun skal gå på trynet og miste sin tro på menn. 

Vi kan godt kysse er noe så uvanlig som en kjærlighetsroman fortalt med to stemmer. Jan Zahl har skrevet Franks versjon (på nynorsk). Mari Grydeland Erles (på bokmål). Sammen viser de på en komisk og presis måte akkurat hvor lett og vanskelig det er for to mennesker å møtes - selv når man bor i samme leilighet.

Kjøp boka her!

 

Erle og Frank har flyttet sammen og lever det gode livet i en liten leilighet på Tøyen. De er såkalte DINKS: Double Income, No Kids. Men så vekkes likevel lengselen etter et annet liv, og en kveld, mens de ser en sjiraff føde på en tv-dokumentar, stiller Frank spørsmålet: «Vi skulle ikkje fått oss ein sånn ein?» «Du vil ha ein sjiraff?» svarer Erle. 
Og så er debatten i gang. 
Er vi egnet som foreldre? Og når passer det best? Nå? Neste år? Når det ikke er fullt så mye å gjøre på jobben? Og hva vil vi egentlig ha? Gutt eller jente? Med hvilket navn? Vil vi noen gang bli enige? Hvor skal vi bo? Er livene våre over nå? Hva med sexlivet? Hva med hemmelighetene? Erle, husket du å kjøpe bleiebøtte? Frank, får barnet vårt nok kjærlighet? 

Med humor og slagferdighet har Mari Grydeland og Jan Zahl skrevet en roman om den selvutslettende og euforiske opplevelsen det er å få og oppdra barn, og likevel klare å holde sammen. 
Vi kan godt få barn er en fri oppfølger av Vi kan godt kysse fra 2004.

https://www.norli.no/boker/skjonnlitteratur/romaner/vi-kan-godt-fa-barn-2

Boka inneholder 12 noveller som handler om kjærlighets- og vennskapsrelasjoner, om små og store svik, og om nærheten som plutselig kan oppstå mellom to mennesker, og like plutselig forsvinne.

14 tekster med ulik lengde, form og fasong. Noe er prosa, noe dikt. Fisk liker å kose er en stjernepose som venter på å bli åpnet, med tekster som vil ta deg med på f.eks. et blodig sammenbrudd eller belærende pølse- og bollesalgstriks på en bensinstasjon, eller du kan lære ting du ikke visste om René Artois fra ’Allo ’Allo! i samme tekst som du lærer ting du ikke visste om René Descartes.

En bok om hundemennesker og kattemennesker og deres kjæledyr. Hvorfor liker noen katter mens andre liker hunder?

Hvem er hundemennesker? Hvem er kattemennesker? Hvorfor ble de sånn? Hvorfor liker noen katter, men ikke hunder, og omvendt? Er det arv, miljø eller noe annet som bestemmer hvem som blir hva? På hvilke ulike måter er det å være et hundemenneske eller et kattemenneske en fordel? Og hva synes de om hverandre?

Vi har tatt et dypdykk inn i et av de mest meningsfulle og trofaste forhold du kan tenke deg, forholdet mellom menneskene og selskapsdyrene deres. Vi har møtt både kjente og ukjente personer som har fortalt sine sterkeste historier om sine selskapsdyr, hvorfor de elsker dyrene sine så høyt - og funnet ut hvorfor de tror akkurat de endte opp som hundemennesker eller kattemennesker, og ikke omvendt.


Jonathan, bestevennen til Sara, har fått diabetes, og nå vil foreldrene at Sara skal være med på ham på ÅRETS speidertur, selv om hun er mørkredd. Men kommer den nye jenta, Emmy, henne i forkjøpet? Emmy som har speiderkniv og speiderdrakt, og ikke er redd for noe. I tillegg dukker det opp lapper med «Kys Mik» skrevet på runeskrift på pulten, i sekken og i postkassen. Fra hvem? Sara vil jo ikke kysse noen! Aldri. Eller?

Kys mik er en sjarmerende fortelling om vennskap og kjærlighet - på speidertur og i vikingtiden. Fortalt av en jente som er mørkredd og aldri vil ha kjæreste. Kanskje.

«Treffer 12-åringene midt i hjertet.» Jan Øyvind Helgesen og Molly Nagel, Nettavisen (Terningkast 6)

«Denne barneboken kunne vært pensum. Saras bekymringer for zombier og øksemordere (...) veies fint opp av hennes velformulerte fortellerstemme, friske refleksjoner og uanstrengte sans for humor.» Guri Fjeldberg, Aftenposten

«En sitcom-perle av en samtidsroman. Nina Lykke for 11-åringer.» Karen Frøsland Nystøyl, Periskop

En sommerferie uten penger, uten kjæreste og uten hyttenabo kan bare bli dritt. Eller? Når Saras kjæreste Emmy setter henne på pause og sommervennen Julie ikke dukker opp, er ulykken komplett. Sara er sikker på at hun må tilbringe sommeren alene, men før hun vet ordet av det har hun klart å vikle seg inn i et nett av drama og løgner som kun hennes bullet journal vet svaret på. Kjæreste på pause er en frittstående oppfølger til Kys mik og er en sjarmerende og morsom fortelling som handler om alt du ikke bør gjøre mot kjæresten din. Selv om dere har pause. «Sjukt sjarmerende. Mari Grydelands versjon av ungdommelig brytningstid både morer og svir og er så troverdig at det kjennes i magen.» Maja Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5)

Ungdomsskolen er ikke for nybegynnere. Spesielt når du heter Sara, går i niende, og det obligatoriske skoleballet nærmer seg med stormskritt. Men hva gjør man ikke når din kasteløse bestevenninnen har klart å forelske seg i en uoppnåelig kjekkas fra a-gjengen?
Da ofrer man seg og går på ball, selvsagt.
Men ofrer Sara sin egen kjærlighet i samme slengen?

Zoé er ikke en sånn jente som forelsker seg. Hun er altfor opptatt med å hate det nye stedet hun har flyttet til.
Men første søndag i advent treffer hun Telia, som alltid forelsker seg og trenger en sidekick på veien til å få sitt første kyss. Før Zoé vet ordet av det, har Telia viklet henne inn i et juleeventyr fylt med drama, misforståelser, sølvgutter, en liten nude og hemmelige, små julekyss i natten.

Et kyss til jul er en morsom sjarmbombe av en fortelling om å forelske seg til jul, om å bli sviktet av sin nyeste bestevenn og litt om myke alpakkaer.

«Godt kliss. Storrusten og Grydeland låner fra, refererer til og tuller med klassikere innenfor sjangeren som Hjemme alene, Love Actually og Skam. Teksten er gjennomført vittig, og boken leker kontrollert med sjangeren jule-feelgood. Et kyss til jul tar på alvor at barnas liv i stor grad utspiller seg i sosiale medier, med alt det medfører av farer og muligheter.» Kristoffer Jul-Larsen, Aftenposten